|
Læreplan for videregående
opplæring Studieretning for
elektro VKII/Bedrift Serviceelektronikerfaget Oslo, juli
1996 Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet Forord Læreplanverket for videregående opplæring omfatter all opplæring under lov om videregående opplæring lov om fagopplæring i arbeidslivet Læreplanverket består av to deler: 1. Læreplan, generell del, for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Generell del angir overordnede mål og retningslinjer for den samlede virksomheten i grunnskolen og videregående opplæring. 2. Læreplaner for videregående opplæring. Denne læreplanen omfatter opplæring
for serviceelektronikerfaget. Læreplanene for hele opplæringsløpet vil senere bli satt sammen til én læreplan for hvert løp. Det innebærer at det må foretas enkelte justeringer i kapittel 1 og i vedlegg. I denne forbindelse vil det også bli vurdert om det er elementer i læreplanene som overlapper hverandre. Språklig gjennomgang vil bli foretatt når den endelige planen foreligger. Oversikt over opplæringstilbud og annen informasjon om videregående opplæring vil bli utgitt separat. Denne læreplanen er midlertidig fastsatt fram til den endelige læreplan for det enkelte opplæringsløp i studieretningen foreligger. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 2. juli 1996. Innhold Kapittel 1: Generell informasjon 1.1 Innledning 1.2 Inntakskrav 1.3 Samlet læretid (opplæringstid og verdiskapningstid) 1.4 Kompetanse Kapittel 2: Mål og hovedmomenter 2.1 Felles mål for opplæringen i serviceelektronikerfaget 2.2 Grunnleggende prinsipper og teknikker 2.3 Dokumentasjon og kalkulasjon 2.4 Helse, miljø og sikkerhet 2.5 Bedriftslære 2.6 Lyd- og bildesystemer 2.7 Radarsystemer 2.8 Data- og kontorsystemer 2.9 Medisinske elektroniske systemer 2.10 Tele-, kontroll- og alarmsystemer 2.11 Elektroniske systemer i kjøretøy 2.12 Radiokommunikasjonssystemer 2.13 Maritime elektroniske systemer Kapittel 3: Vurdering 3.1 Hvorfor vurdering? 3.2 Hva skal vurderes? 3.3 Hvordan skal vurderingen skje? Vedlegg 1 Moduler i opplæringen for serviceelektronikerfaget 1.1 Felles moduler 1.2 Moduler til valg Kapittel 1: Generell informasjon 1.1 Innledning Elektroniske produkter bruker elektrisitet til styring av bl.a. lyd, bilder, signal- og data-behandling. Slik angår elektronikk på en eller annen måte oss alle, og inngår som element i mange yrker. I løpet av få år har det blitt utviklet et mangfold av elektroniske produkter og hjelpemidler som har forandret menneskenes liv og hverdag, husholdningsartikler til videoutstyr, lommekalkula-torer og hjelpemidler for funksjonshemmede. Mennesker som tidligere ville vært isolert p.g.a. en funksjonshemming, kan nå ved hjelp av elektroniske hjelpemidler kommunisere med andre og få større bevegelsesmuligheter. Mulighetene for å behandle store datamengder ved hjelp av informasjonsteknologi har endret innholdet i mange arbeidsoppgaver, både i kontorarbeid og i produksjonsprosesser i industrien. Samfunnet har i stor grad gjort seg avhengig av informasjonsteknologi, og det er derfor nødvendig med sikre rutiner for installasjoner, reparasjoner og vedlikehold av utstyret. Dette arbeidet må også utføres estetisk og funksjonsvennlig. Styringssystemene i f.eks. biler, båter og fly blir stadig mer avansert, og det er nødvendig med nøyaktighet og grundig fagkunnskap for at sikkerheten skal ivaretas best mulig. Elektronikken er i stadig utvikling. Det er ikke bare nye produkter som ser dagens lys, men apparater og installasjoner gjennomgår stadige fornyelser, forandringer og forbedringer. Det er nødvendig med stor grad av endringsdyktighet og -vilje hos yrkesutøverne i elektronikkbransjen. Det finnes et mangfold av utviklingsmuligheter for den som velger elektronikk som arbeidsfelt, og personer med kreativitet og oppfinnsomhet har store muligheter. Det kreves bred og god kunnskap om elektroniske kretsløsninger og komponenter for å kunne utføre effektiv service på avansert elektronisk utstyr. Elektronikkfagene er underlagt norske og internasjonale lover, forskrifter og avtaler. Flere av yrkene har autorisasjons- og sertifiseringskrav, og det stilles strenge krav til faglig dyktighet, nøyaktighet og sikkerhet. En serviceelektroniker arbeider med service, feilsøking, justering, vedlikehold og reparasjon av elektronisk utstyr, og i noen tilfeller installasjon av slikt utstyr. En serviceelektroniker kan være tilsatt i industrien og ved serviceverksteder i offentlig og privat sektor. En serviceelektroniker må i tillegg til å ha gode kunnskaper om elektronikk, også ha kunnskaper om elektromekanikk, fordi mange apparater inneholder elektromekaniske elementer og systemer. Arbeidet utføres i stor grad ved hjelp av tegninger, skjemaer og fargekoder, derfor bør en serviceelektroniker ha normalt fargesyn. God språkforståelse er nødvendig, da apparater og utstyr har tegningsunderlag og manualer som ofte er på et fremmedspråk. Serviceelektro-nikerens arbeidsoppgaver krever både evne til å kunne arbeide selvstendig og sammen med andre. Faget ble lagt under lærlingordningen 01.07.1975. Faget er nå slått sammen med radio/TV-reparatørfaget, radiomontør/kommunikasjonsfaget og radioservice- og testmontør/ kommunikasjonsfaget (disse tre fagene ble lagt under lærlingordningen 01.08.1957). Flere områder har kommet til med tiden, og fra og med 03.07.1996 er serviceelektronikerfaget fastsatt med åtte områder: Lyd- og bildesystemer, radarsystemer, data- og kontortekniske systemer, medisinske elektroniske systemer, tele-, kontroll-, alarm- og styringssystemer, elektroniske systemer for kjøretøy, radiokommunikasjonssystemer, maritime elektroniske systemer. 1.2 Inntakskrav For å bli tatt inn på VKII/Bedrift i serviceelektronikerfaget må søkeren normalt ha bestått videregående kurs I elektronikk eller tilsvarende. Det vises til forskrift om inntak til videre-gående opplæring. Lærekontrakt inngås normalt etter VKII. 1.3 Samlet læretid (opplæringstid og verdiskapningstid) Opplæringen varer normalt ett år og gjennomføres normalt i videregående skole. Opplæringen for serviceelektronikerfaget skal normalt kombineres med en verdiskapningstid på ett og et halvt år. 1.4 Kompetanse Fagbrev Etter endt læretid kan lærlingen/eleven avlegge fagprøve i serviceelektronikerfaget. Etter bestått fagprøve utstedes fagbrev. Yrkesbetegnelse: serviceelektroniker. Fagbetegnelse: serviceelektronikerfaget. Dokumentert delkompetanse Kompetansebevis gis som dokumentasjon for gjennomgått modul (eller i særskilte tilfeller del av en modul). Generell
studiekompetanse Kravet til generell studiekompetanse er fullført og bestått 3-årig videregående opplæring med grunnkurs, videregående kurs I og videregående kurs II, fagbrev eller svennebrev. Dessuten kreves det kunnskaper tilsvarende et bestemt nivå i de felles allmenne fagene. De felles allmenne fagene fra grunnkurs og videregående kurs I på alle studieretninger gir del-kompetanse i forhold til generell studiekompetanse. For dem som har fag- eller svennebrev eller annen yrkeskompetanse, vil det normalt gjenstå et visst antall timer for å oppnå generell studiekompetanse. Tabellen nedenfor gir en oversikt over dette.
Ved gjennomgang av læreplanene for hele utdanningsløpet (jfr. forordet) vil departementet vurdere ekvivalering av allmennfaglige komponenter innenfor studieretningsfagene. Dette kan innebære at gjenstående timetall etter grunnkurs og VKI for enkelte fag kan reduseres.
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter 2.1 Felles mål for opplæringen i serviceelektronikerfaget Lærlingene/elevene skal
kunne velge, bruke og vedlikeholde verktøy og
instrumenter
kunne velge materialer og utstyr som er tilpasset arbeidsoppgavene
som skal utføres, og kunne begrunne sine valg
kunne arbeide effektivt og kunne tilpasse tempo i forhold til
arbeidsoppgavene
kunne bruke verneutstyr
kunne utvise orden under utførelse av arbeidet
kunne arbeide på en måte som tar hensyn til egen og andres
sikkerhet og helse, og til det indre og ytre miljø
kunne rapportere skriftlig og muntlig om gjennomførte
arbeidsoppgaver
kunne bruke aktuell dokumentasjon på norsk og engelsk
kunne arbeide selvstendig og planmessig, men også vise evne og
vilje til å kunne samarbeide med andre
kjenne eget arbeidsområde og kompetanse og vite når annen
fagkompetanse er nødvendig
vise en atferd som fremmer likeverd og likestilling
kunne utføre arbeidet grundig og nøyaktig, og med stolthet for
faget
kunne planlegge, gjennomføre og kontrollere egne arbeidsoppgaver i
henhold til gitte kvalitetskrav
kunne følge lover og forskrifter som gjelder for faget
kunne arbeide i samsvar med etiske normer som gjelder for faget og
bransjen, og den betydning dette har for fagets omdømme
kunne yte god service overfor kunder
kunne vise kreativitet i utførelsen av arbeidet
vise evne til å ivareta fagets estetiske krav
kunne ta ansvar for egen læring
kjenne fagets tradisjoner, egenart og framtidige
utviklingsmuligheter
kjenne bransjens betydning i samfunnet
kjenne til hvilke faktorer som kan påvirke en bedrifts lønnsomhet
og kvalitetskrav
kjenne til hvordan en bedrift kan organiseres 2.2 Grunnleggende prinsipper og teknikker Mål 1 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om grunnleggende prinsipper for HF-teknikk for radiomottakere
og radiosendere. De skal ha gode kunnskaper om strålings-former som
opptrer som støy i elektroniske apparater og utstyr. De skal ha gode
kunnskaper i pulsteknikk og digital signalbehandling Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 1a kunne forklare de grunnleggende prinsippene som gjelder for HF-teknikk, og kunne beskrive HF-tekniske problemer 1b kunne forklare virkemåten til og bruken av sinusoscillatorer, RC-, LC- og krystalloscillatorer 1c kunne forklare fenomenet HF-stråling og støyproblemet EMC, og kunne beskrive hvilke tiltak som må iverksettes for å hindre denne type støy 1d kunne gjøre rede for virkemåten til svitsjede strømforsyninger 1e kunne beregne spenning og effektforhold uttrykt i desibel (dB) ved hjelp av logaritmer 1f kunne forklare begrepet pulsteknikk og kjenne til de mest brukte pulskretser 1g kunne beskrive digital signalbehandling (DSP), blokksjematisk 1h kunne forklare hvordan programmerbare kretser brukes i ulike apparater 1i kunne forklare hvordan faselåste sløyfer er bygd opp og hva de brukes til i apparater og instrumenter 1j kunne gjøre rede for interne og eksterne bus-systemer Mål 2 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om utstyr som brukes for presentasjon av bilde og tekst og
kunne utføre arbeid på slikt utstyr Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 2a kunne forklare hvordan data- og videomonitorer med tilhørende avbøynings- og synkroniseringskretser fungerer 2b kunne forklare virkemåten til tekstruter på skjermer og mindre instrumentpanel 2c kunne forklare hvilke prinsipper som må følges ved styring og avsøking av bildeskjermer 2d kunne finne og rette feil i video- og datamonitorer Mål 3 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om drift av små motorer. De skal kunne utføre arbeid på slike
motorer Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 3a kunne forklare virkemåten til småmotorer som f.eks. likestrømsmotorer, vekselstrøms-motorer og pulsmotorer (steppmotor) 3b kunne gjøre rede for hvordan servosystemer fungerer og hvordan disse blir brukt 3c kunne beskrive en enkel reguleringskrets 3d kunne forklare begrepene turtall, startmoment og tekniske driftsparametre 3e kunne utføre målinger på småmotorer og kunne vurdere resultatene i forhold til feilfunksjoner 3f kunne forklare hvordan elektroniske drivsystemer for småmotorer fungerer, og kunne utføre målinger på disse 3g kunne feilsøke på, skifte ut og reparere defekte deler i elektroniske og mekaniske drivsystemer for småmotorer 2.3 Dokumentasjon og kalkulasjon Mål 1 Lærlingene/elevene skal ha meget gode
kunnskaper om de lover og forskrifter som gjelder for det utstyret de
arbeider på. De skal kunne bruke og lage dokumentasjoner og rapporter som
kreves for utførelse av arbeidet Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 1a kunne bruke riktig dokumentasjon og følge lover og forskrifter som til enhver tid gjelder for det utstyret de arbeider på 1b kjenne til konsekvenser av brudd på lover og forskrifter 1c kunne skrive dokumentasjon for enkle produkter og installasjoner 1d kunne revidere dokumentasjon og kunne kontrollere avvik 1e kunne skrive rapporter etter utført service- og garantiarbeid og kunne ta hensyn til spesielle forhold som gjelder miljøet det elektroniske utstyret brukes i 1f kunne lese engelsk og norsk faglitteratur, instruksjonshefter, manualer og annen teknisk dokumentasjon 1g kunne bestille komponenter til et serviceoppdrag, muntlig og skriftlig både på engelsk og norsk Mål 2 Lærlingene/elevene skal kunne
kalkulere kostnader og kunne vurdere inntjening i forbindelse med service-
og montasjeoppdrag Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 2a kunne
vurdere lønnsomheten ved et service- eller montasjeoppdrag både for
bedrift og kunde 2b kunne
identifisere hvilke faktorer som må tas med i
lønnsomhetsberegningen 2c kunne
foreta enkle kalkulasjoner i forbindelse med innkjøp av
materiell 2d kunne gi en
pris på et serviceoppdrag 2.4 Helse, miljø og sikkerhet Mål 1 Lærlingene/elevene skal kunne ivareta
helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen ved å følge gjeldende lover og
forskrifter Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 1a kjenne
arbeidsmiljøloven med forskrifter 1b kunne gjøre
rede for plikter og rettigheter arbeidstaker og arbeidsgiver har i henhold
til arbeidsmiljøloven 1c kjenne til
hvordan en bedrifts vernetjeneste er bygd opp og hvilke funksjoner de
ulike deltakerne har i henhold til lov og forskrift 1d kunne følge helse-, miljø- og sikkerhetsforskrifter som er aktuelle for det daglige arbeidet i faget, og kunne gjøre rede for konsekvenser ved brudd på disse Mål 2 Lærlingene/elevene skal kunne
behandle utstyr og materiell riktig
og kunne ta hensyn til helse, miljø og sikkerhet Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 2a kunne velge
riktig utstyr og materiell i forhold til gitte rutiner og arbeidsoppgaver,
og kunne kontrollere at verktøy og utstyr er i sikkerhetsmessig forsvarlig
stand før bruk 2b kunne bruke
relevante merke- og kodesystemer for materiell og utstyr 2c kunne
behandle materiell og utstyr riktig i forhold til egen helse og
sikkerhet 2d kunne gjøre
rede for farer som kan oppstå som følge av feil bruk av verktøy og
utstyr 2e kunne sikre
arbeidsplassen forsvarlig før arbeidet settes i gang 2f kunne
velge og kunne bruke personlig verneutstyr når dette er
nødvendig 2g kunne gi
eksempel på et internkontrollsystem i en bedrift 2h kunne
utføre arbeid i henhold til et system for internkontroll 2i kunne
gjøre rede for hvilke farlige stoffer som brukes i faget, og kunne
forklare hvilke forholdsregler som må tas i arbeid med disse 2j kunne
følge rutiner for å sikre miljøet 2k kunne gi eksempler på ulike miljøtiltak som kan iverksettes innen fagområdet Mål 3 Lærlingene/elevene skal kunne handle
riktig ved ulykker og kunne forebygge ulykker og skader på personer Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 3a kunne gjøre
rede for strømmens virkninger på menneskekroppen, og kjenne til skader som
kan oppstå som følge av strømgjennomgang 3b kjenne til
hvordan skader, uhell og ulykker skal varsles og rapporteres 3c kunne
varsle om utslipp av gasser og kunne slokke brann i ulike miljøer og kunne
bruke nødvendig utstyr 3d kunne gi
nødvendig førstehjelp 3e kunne
forebygge skader og uhell 3f kunne forebygge belastningsskader som kan oppstå i forbindelse med utøvelse av faget 2.5 Bedriftslære Mål 1 Lærlingene/elevene skal kjenne
elektronikkbransjens bedriftsstruktur, arbeidsområder og historie Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 1a kjenne
elektronikkbransjens utvikling 1b kunne
forklare på en enkel måte hvordan en bedrift kan være
organisert 1c kunne
beskrive en bedrifts arbeidsoppgaver, og kunne forklare hvordan arbeidet
organiseres og fordeles 1d ha kjennskap til bedriftens plass i lokalsamfunnet, og bransjens deltagelse nasjonalt og internasjonalt 1e kjenne til den tekniske utviklingen i faget og hvordan ny teknologi kan brukes Mål 2 Lærlingene/elevene skal kjenne fagets
arbeidsområde og muligheter, og vite hvilke rettigheter og plikter
arbeidstaker og arbeidsgiver har Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 2a kjenne eget
arbeidsområde godt, og hvilke muligheter som finnes på
arbeidsmarkedet 2b kjenne
rettigheter og plikter for arbeidstakerne i en bedrift 2c kunne
begrunne hvorfor samarbeid er viktig i et arbeidsforhold, og kunne gjøre
rede for grunnleggende forutsetninger for samarbeid 2d være kjent
med en bedrifts tillitsvalgtsordning og tillitsvalgtes funksjon 2e kunne bruke hjelpemidler som telefon, internt sambandsutstyr, telefaks o.l. Mål 3 Lærlingene/elevene skal kunne sette
en bedrifts eiendeler og ressurser i et økonomisk perspektiv og kunne
forvalte disse på en forsvarlig måte Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 3a kunne
definere hva som er en bedrifts verdier, og vite hvordan disse
vernes 3b kunne yte
den service, veiledning og oppfølging som kreves i bransjen og kunne
behandle reklamasjoner Mål 4 Lærlingene/elevene skal ha kunnskaper
om kvalitetssikring og kunne utføre fagmessig arbeid i henhold til
gjeldende standarder Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 4a kunne
forklare hva som menes med et fagmessig godt utført arbeid, og forstå de
faglige og estetiske krav som stilles til en installasjon, en reparasjon
eller et arbeid 4b kjenne til
ulike krav og standarder som ligger til grunn for en bedrifts
kvalitetssikringssystem 4c kunne følge kvalitetssikringsrutiner som gjelder eget arbeidsområde 4d kunne gjøre rede for ulike rutiner for avviksrapportering 2.6 Lyd- og bildesystemer Mål 1 Lærlingene/elevene skal ha kunnskaper
om ulike deler i et antenneanlegg og kunne utføre arbeid på små
antenneanlegg Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 1a kunne gjøre rede for frekvensområder for kringkasting 1b kunne vurdere riktig valg av forskjellige antennetyper ut fra tekniske spesifikasjoner 1c kunne forklare egenskapene til aktive og passive elementer i et antenneanlegg i forhold til impedanse, demping, signalnivåer, signal- og støyforhold, støytall m.m. 1d kunne utføre enkle beregninger av mekaniske belastninger i en antennemontasje 1e kunne planlegge og gjennomføre montering og vedlikehold av små antenneanlegg for satelittbaserte og jordbaserte signaler og kunne måle egenskapene til anleggene 1f kunne finne og rette feil på antenne- og kabelanlegg for satelittbaserte og jordbaserte signaler Mål 2 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om radio- og fjernsynsapparater med tilhørende systemer. De
skal kunne utføre arbeid på slikt utstyr Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 2a kunne forklare den blokkskjematiske oppbygningen av alminnelige radio- og fjernsynsapparater 2b kunne forklare prinsippet for FM-stereo 2c kunne forklare hvordan analoge og digitale bilde- og lydsystemer fungerer 2d kunne beskrive fjernsynsstandarder som blir brukt i apparater som selges i Norge, og kunne forklare hvordan disse fungerer 2e kunne forklare hvordan systemet for tekst-tv fungerer 2f kunne installere, sette i drift, feilrette på og vedlikeholde kringkastingsmottakere med tilhørende systemer Mål 3 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om musikk- og forsterkeranlegg med tilhørende systemer. De skal
kunne utføre arbeid på slikt utstyr Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 3a kunne beskrive den blokkskjematiske oppbygningen for analoge og digitale inn- og avspillingssystemer for lyd 3b kunne forklare generelle lydtekniske begreper 3c kunne forklare hvordan øret oppfatter lyd 3d kunne forklare fordeler og ulemper med digitale lydsystemer 3e kunne kople sammen og sette i drift multimediasystemer 3f kunne installere, sette i drift, feilrette på og vedlikeholde musikk- og forsterkeranlegg med tilhørende systemer Mål 4 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om videokassettspillere med tilhørende systemer. De skal kunne
utføre arbeid på slikt utstyr Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 4a kunne forklare den blokkskjematiske oppbygningen av en videokassettspiller 4b kunne gjøre rede for aktuelle standarder for videokassettspillere 4c kunne gjøre rede for hvordan systemkontroll fungerer 4d kunne gjøre rede for hvordan en videokassettspiller er bygd opp mekanisk 4e kunne beskrive hvordan TV-overvåkingssystemer monteres og drives 4f kunne installere, sette i drift, feilrette på og vedlikeholde videokassettspillere med tilhørende systemer 4g kunne bruke aktuelt testutstyr og kunne forklare hvordan utstyret fungerer 4h kunne utføre rasjonelle målinger og kunne tolke feilsymptomer i et lyd- og bildesystem 4i kunne lokalisere feil til riktig del av et lyd- og bildesystem, og kunne utbedre feilen på en sikker og faglig forsvarlig måte 2.7 Radarsystemer Mål 1 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om hvordan et radarsystem fungerer og kunne beregne
radarparametre. De skal kunne utføre arbeid på et enkelt radarsystem Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 1a kunne gjøre rede for radarens historiske utvikling 1b kunne gjøre rede for hvordan et enkelt radarsystem fungerer og kunne beskrive hvordan det er bygd opp blokkskjematisk 1c kunne forklare begreper som pulsrepetisjonsfrekvens, pulsvidde, pulsform og pulseffekt 1d kunne beregne PRF, pulseffekt og gjennomsnittseffekt 1e kunne gjøre rede for hvilke faktorer som er bestemmende for valg av bærebølgefrekvens 1f kunne
forklare radarens teoretiske rekkevidde og hvilke faktorer som begrenser
denne 1g kunne
montere, sette idrift og kunne utføre sluttkontroll av et enkelt
radarsett 1h kunne
foreta funksjonskontroll av radaren og utføre nødvendige
kalibreringer 1i kunne feilsøke på og reparere et enkelt radarsystem Mål 2 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om hvordan et detaljert radarsystem med komponenter er bygd
opp Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 2a kunne tegne og forklare virkemåten til en radar ut fra et blokkskjema som minst inneholder synkronisator, modulator, utgangstrinn, antenne, lokaloscillator, mikser, MF-forsterker, indikator, tidsaksegenerator og kraftforsyning 2b kunne forklare hvordan synkronisering og presentasjon av bildemottak fra radar foregår 2c kunne forklare hvordan senderens forskjellige deler fungerer, som f.eks. radarmodulator og utgangstrinn 2d kunne forklare hvordan mottakerens forskjellige deler fungerer 2e kunne forklare hvordan katodestrålerør som brukes som indikator fungerer 2f ha grunnleggende kunnskaper om vandrebølgerør, og om hvordan magnetron og klystron fungerer 2g ha kjennskap til de spesielle sikkerhetsmessige forhold som gjelder for behandling av radioaktive rør og komponenter 2h ha kjennskap til hvordan ferritter, isolatorer og sirkulatorer brukes i mikrobølgeteknikken 2i ha kjennskap til mikrobølgeantenners antenneforsterkning, dekningsdiagram og føding 2j kunne forklare hvordan MTI med videobehandling og undertrykking av uønskede signaler fungerer Mål 3 Lærlingene/elevene skal kunne
lokalisere og utbedre feil på et radarsystem. De skal kunne ta hensyn til
de faremomenter som arbeid på slike systemer kan medføre Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 3a kunne måle effekt, frekvens, følsomhet, pulsrepetisjonsfrekvens (PRF), pulsbredde og båndbredde 3b kunne bruke aktuelt testutstyr og kunne forklare hvordan utstyret fungerer 3c kunne utføre rasjonelle målinger og kunne tolke feilsymptomer i et radarsystem 3d kunne lokalisere feil til riktig del av systemet og kunne utbedre feilen på en sikker og faglig forsvarlig måte 3e kunne forklare hvilke sikkerhetsmessige hensyn som må tas ved arbeid på slike radarsystemer Mål 4 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om vanlige forsterkere og enkle kretser brukt i radarteknikk og
kunne utføre service på denne type utstyr Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 4a kunne forklare hvordan enkle RF-forsterkere fungerer og kunne gjøre rede for hvordan kretser som er bygd opp etter "strip line"-prinsippet fungerer 4b kunne forklare hvordan MF-forsterkere fungerer 4c kunne måle forsterkning og båndbredde 4d kunne justere RF- og MF-kretser og kunne forklare hvilke målemetoder som brukes 4e kunne justere og feilsøke på aktuelt utstyr 2.8 Data- og kontorsystemer Mål 1 Lærlingene/elevene skal ha
grunnleggende kunnskaper om de forskjellige modulene i en datamaskin. De
skal kunne vedlikeholde maskin og utstyr i sammenkoplede datasystemer Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 1a kunne forklare hvordan sentralenheten i en datamaskin er bygd opp 1b kunne gjøre rede for egenskapene til ulike hukommelsesmoduler 1c kunne klargjøre aktuelle typer lagringsmedia for bruk, og kunne gjøre rede for hvordan de er bygd opp og fungerer 1d kunne gjøre rede for hvordan aktuelle dataskjermer og grafikkontrollere med grafikk- og skjermstandarder fungerer 1e kunne gjøre rede for hvordan aktuelle utskriftsmedia fungerer 1f kunne gjøre rede for hvordan andre aktuelle typer periferienheter fungerer 1g kunne installere og tilpasse nødvendig programvare (drivere) for forskjellig periferiutstyr til forskjellige brukerbehov 1h kunne teste og tolke feilsymptomer og kunne reparere maskin og utstyr i sammenkoblede systemer Mål 2 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om operativsystemets egenskaper og funksjoner. De skal kunne
bruke kommandoer og meldinger i operativsystemet mot brukeren av
datasystemet og kunne vedlikeholde operativsystemet og aktuell
programvare Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 2a kunne gjøre rede for operativsystemets oppgaver og egenskaper 2b kunne gjøre rede for de mest brukte operativsystemer 2c kunne bruke systemkommandoer og kommandofiler 2d kjenne til grunnleggende teknikker for strukturert programmering 2e kunne installere drivere og kunne klargjøre og tilpasse oppstartingsfiler og konfigurasjonsfiler 2f kunne installere nye programmoduler i et operativsystem 2g kunne lage rutiner for datasikkerhet, brukerrettigheter og passord, og kunne følge de rutiner som systemansvarlig har ansvar for 2h kunne oppgradere og installere nye versjoner av operativsystemet 2i kunne bruke standard programpakker som tekstbehandling, regneark, databaseprogram o.l., og kunne installere og tilpasse programpakkene til brukernes behov 2j kunne bruke programmer som kan være til hjelp ved testing og feilsøking av datamaskin og periferiutstyr Mål 3 Lærlingene/elevene skal ha
grunnleggende kunnskaper om hvordan kopimaskiner er bygd opp. De skal
kunne vedlikeholde kopimaskiner for best mulig kopikvalitet Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 3a kunne beskrive prinsippene som gjelder for den zerografiske prosess 3b kunne forklare aktuelle prinsipper som gjelder for svart/hvitt og fargekopiering 3c kunne forklare prinsippene som gjelder for sortering og tosidig kopiering 3d kunne forklare prinsippene som gjelder for overføring av bilde og tekst fra PD til kopimaskiner som benytter laserteknikk 3e kjenne til den grunnleggende mekaniske konstruksjonen til kopimaskiner Mål 4 Lærlingene/elevene skal ha
grunnleggende kunnskaper om hvordan frittstående og PC-baserte telefakser
er bygd opp. De skal kunne vedlikeholde telefakser for best mulig
funksjon Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 4a kunne beskrive den blokkskjematiske oppbygningen av en telefax og kunne forklare hvordan den fungerer 4b kunne forklare prinsippene som gjelder for overføring av telefax og kunne bruke utstyret 4c kunne forklare prinsippene som gjelder for overføring av bilde og tekst mellom PC og telefaks og kunne installere og sette opp nødvendig programvare Mål 5 Lærlingene/elevene skal ha
grunnleggende kunnskaper om oppbygningen av og virke-måten til skrivere og
de skal ha kunnskaper om hvordan skrivere er koplet opp mot PC. De skal
kunne vedlikeholde skrivere for best mulig funksjon Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 5a kunne beskrive den blokkskjematiske oppbygningen av aktuelle typer skrivere og kunne forklare hvordan de fungerer 5b kunne kople opp skrivere mot datamaskiner og kunne installere nødvendig programvare til skrivere 5c kunne feilsøke på skriverens elektroniske hovedfunksjoner og kunne bytte ut defekte kort eller enheter 5d kunne teste og justere skriverens mekaniske konstruksjon og kunne skifte ut slitte eller defekte deler Mål 6 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om oppbygningen av datanett og kunne knytte aktuelt
datakommunikasjonsutstyr til slike nett. De skal kunne utføre
arbeids-oppgaver som er nødvendige for å holde et lokalnett i drift, både
med tanke på sikkerhet og overvåking Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 6a kunne forklare hovedtrekkene i telenettets oppbygning med vekt på tjenester for datakommunikasjon 6b kunne gjøre rede for Integrated Services Digital Network (ISDN), grensesnitt og tjenester 6c kunne gjøre rede for OSI-modellen, tjenester og protokoller 6d kunne bruke aktuelle typer modem og kunne tilpasse disse til forskjellige bruksområder 6e kunne gjøre rede for oppbygningen av og virkemåten til aktuelle lokale nettverk 6f kunne forklare aktuelle egenskaper til ulike komponenter i et lokalnett 6g kunne installere og tilpasse programvare for lokale nettverk med tilhørende applikasjoner og utstyr 6h kunne installere og tilpasse programvare og utstyr for bruk mot globalt datanett 2.9 Medisinske elektroniske systemer Mål 1 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om de spesielle etiske og hygieniske grunn-prinsippene som
gjelder for arbeid i sykehus, institusjoner, institutt eller andre steder
der elektronisk utstyr inngår i behandlingen av mennesker eller dyr Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 1a kunne gjøre
rede for grunnprinsippene som gjelder for hygiene innen sykehus og andre
institusjoner 1b kunne gjøre
rede for de yrkesetiske retningslinjer som gjelder for sykehus og
institusjoner Mål 2 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om de fysiologiske forholdene som er grunnlaget for å utføre
målinger av bioelektriske signaler, temperatur, trykk og respirasjon Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 2a kunne gjøre
rede for grunnleggende fysiologi for avledning av bioelektriske
signaler 2b kunne gjøre
rede for grunnleggende fysiologi for måling av temperatur, trykk og
respirasjon 2c kunne gjøre rede for grunnleggende fysiologi for måling av gasser Mål 3 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om utstyr som brukes til å diagnostisere og overvåke pasienter.
De skal kunne utføre arbeid på og kunne kalibrere slikt utstyr Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 3a kunne
forklare den blokkskjematiske oppbygningen av og funksjonen til biologiske
registreringssystemer 3b kunne
forklare den blokkskjematiske oppbygningen av og funksjonen til trykk- og
registreringsutstyr 3c kunne
forklare den blokkskjematiske oppbygningen av og funksjonen til
pulskoksimeter 3d kunne
forklare den blokkskjematiske oppbygningen av og funksjonen til enkle
ultralydapparat 3e kunne utføre service og test på diagnostiserings- og overvåkingsutstyr Mål 4 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om utstyr som brukes til å operere og behandle pasienter. De
skal kunne utføre arbeid på og kunne kalibrere slikt utstyr Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 4a kunne forklare den blokkskjematiske oppbygningen av en respiratorer 4b kunne forklare den blokkskjematiske oppbygningen av diatermiutstyr 4c kunne forklare den blokkskjematiske oppbygningen av infusjonsutstyr 4d kunne utføre service og test på operasjons- og terapeutisk utstyr 2.10 Tele-, kontroll- og alarmsystemer Mål 1 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om forskjellige kabler som brukes i ulike typer spredenett. De
skal kunne vedlikeholde slike nett Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 1a kunne beskrive hvordan en installasjon er bygd opp og kunne utføre endringer i denne 1b kunne forklare forskjellen mellom datakabler og telefonkabler 1c kunne forklare hvorfor forskjellige typer kabler brukes, og hvilke problemer som kan oppstå ved feilkobling (induserte spenninger etc) 1d kunne utføre krysskoplinger 1e kunne utføre enkle installasjoner som f.eks. flytting av kontakter, trekking, klamring, avmantling og terminering av kabler 1f kunne finne og utbedre feil i spredenett som brukes til kommunikasjon og signal- og alarmanlegg Mål 2 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om elektroniske kommunikasjonsanlegg. De skal kunne
vedlikeholde slike anlegg Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 2a kunne beskrive de forskjellige kommunikasjonsformene som brukes i private og bedriftsinterne tele-, internkommunikasjons- og personsøkeranlegg 2b kunne forklare hvordan anleggene er bygd opp og hvilke hovedenheter som inngår i et system 2c kunne gjøre rede for bruksområdene for anleggene og integrering mellom personsøker og intercom 2d kunne gjøre rede for HF-problemer (antenner, dødsoner) som kan oppstå ved personsøkeranlegg 2e kunne gjøre små endringer i et anlegg 2f kunne kople til, sette i drift og feilsøke på brukerutstyr for ISDN-nett 2g kunne kople til, sette i drift og feilsøke på små digitale og analoge hussentraler med tilhørende brukerutstyr 2h kunne installere, finne og utbedre feil i elektroniske kommunikasjonsanlegg Mål 3 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om dataspredenett med koplinger og grensesnittutstyr. De skal
kunne vedlikeholde slike nett Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 3a kunne beskrive forskjellige typer spredenett 3b kunne gjøre rede for hvilken funksjon de forskjellige enhetene i et datanett har 3c kunne gjøre rede for egenskapene til forskjellige kabeltyper som fiber, coax, parrkabler o.l. 3d kunne gjøre rede for kablingsproblemer som kan oppstå (innstråling, kontaktproblemer, impedansetilpasninger o.l.) 3e kunne bruke alminnelige kabel- og nett-testere til å finne og utbedre feil i dataspredenett Mål 4 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om brannalarmanlegg. De skal kunne vedlikeholde slike
anlegg Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 4a kunne gjøre rede for hvordan et brannalarmanlegg er bygd opp, og hvilke enheter som inngår i et slikt anlegg 4b kunne forklare hvordan de forskjellige hovedsystemene fungerer 4c kunne forklare hvordan røk-, varme- og flammedetektorer fungerer og brukes 4d kunne gjøre rede for hvordan nødlysanlegg fungerer og brukes 4e kunne gjøre rede for de forskjellige slokkesystemene som finnes 4f kunne finne feil og bytte ut defekte deler 4g kunne utføre installasjonsendringer som f.eks. å flytte en detektor eller montere en ny 4h kunne utføre nødvendige kontroller Mål 5 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om innbruddsalarmanlegg. De skal kunne vedlikeholde slike
anlegg Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 5a kunne beskrive hvilke enheter som inngår i et system, blokkskjematisk 5b kunne gjøre rede for hvordan forskjellige detektortyper fungerer og brukes 5c kunne forklare hvordan ulike typer varslingssystemer fungerer og brukes 5d kunne finne feil og bytte ut defekte deler 5e kunne utføre installasjonsendringer som f.eks. å flytte enheter eller montere nye enheter 5f kunne utføre nødvendige kontroller Mål 6 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om adgangskontroll- og dørkontrollanlegg. De skal kunne kunne
vedlikeholde slike anlegg Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 6a kunne beskrive hvilke enheter som inngår i et dørkontrollanlegg 6b kunne gjøre rede for hvordan slike anlegg fungerer 6c kunne gjøre rede for hvordan ulike typer visningstablåer og operatørpaneler fungerer 6d kunne gjøre rede for hvorfor og hvordan slike anlegg brukes 6e kunne finne feil og bytte ut defekte deler Mål 7 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om sykehussignalanlegg. De skal kunne vedlikeholde slike
anlegg Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 7a kunne gjøre rede for hvordan sykehussignalanlegg fungerer og brukes 7b kunne gjøre rede for viktigheten av sykehussignalanlegg og hvilke hensyn som må tas når de arbeider på slike systemer 7c kunne orientere om hvordan sykehussignalanlegg integreres med andre systemer 7d kunne finne feil og bytte ut defekte deler Mål 8 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om interne TV-anlegg. De skal kunne vedlikeholde slike
anlegg Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 8a kunne gjøre rede for oppbygnigen av og bruksområdet for ulike typer kameraer 8b kunne beskrive de forskjellige linsene som brukes og kunne forklare hvor de skal brukes 8c kunne utføre anleggsendringer som f.eks. flytting av kameraer, innjustering og montering 8d kunne finne feil og bytte ut defekte deler 2.11 Elektroniske systemer i kjøretøy Mål 1 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om hvordan kjøretøyets motor, bremse-system, styring og
drivverk er bygd opp Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 1a kunne forklare hvordan en bensin- og dieselmotor er bygd opp og fungerer 1b kunne forklare hvordan et bremsesystem er bygd opp og fungerer 1c kunne forklare hvordan et styresystem er bygd opp og fungerer 1d kunne forklare hvordan et drivverk er bygd opp og fungerer Mål 2 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om hvordan elektroniske tennings- og innsprøytningssystemer i
kjøretøy fungerer. De skal ha kunnskaper om funksjonen til ulike
elektroniske komponenter som brukes i disse systemene og kunne
vedlikeholde disse etter gjeldende
krav til avgassutslipp Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 2a kunne forklare oppbygningen av og virkemåten til forskjellige elektroniske instrumenter og komponeneter som brukes i elektroniske tennings- og innsprøytningssystemer 2b kunne forklare hvordan aktuelle elektroniske tenningssystemer er bygd opp og fungerer 2c kunne forklare hvordan aktuelle elektroniske innsprøytningssystemer er bygd opp og fungerer 2d kunne gjøre rede for og kunne forebygge miljø- og helsemessige skader som kan oppstå i forbindelse med arbeid på tennings- og innsprøytningssystemer 2e kunne feilsøke på, kontrollere, måle, justere og reparere elektroniske tennings- og innsprøytningssystemer Mål 3 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om prinsippene som gjelder for strømfor-syning og
startersystemer i motorkjøretøy og oppbygningen av kjøretøyenes
lednings-nett. De skal kunne vedlikeholde disse systemene Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 3a kunne beskrive hvordan bilens elektriske strømforsyningsnett er bygd opp og hvordan det fungerer 3b kunne gjøre rede for hvordan ledninger, sikringer og releer dimensjoneres 3c kunne foreta målinger i og feilsøking på kjøretøyets starterkretser og strømfordelingssystem 3d kunne måle, justere og feilsøke i kjøretøyets strømforsyning som f.eks. batterier, generatorer og regulatorer Mål 4 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om prinsippene som gjelder for elektroniske styresystemer. De
skal kunne vedlikeholde slike systemer Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 4a kunne forklare hvordan elektroniske girvekselsystemer fungerer 4b kunne forklare hvordan elektroniske bremsesystemer (ABS) fungerer 4c kunne forklare hvordan elektronisk styring av hjelpefunksjoner fungerer 4d kunne måle, justere og reparere elektroniske styresystemer, detektorer og pådragsorganer Mål 5 Lærlingene/elevene skal ha
grunnleggende kunnskaper om mikrokontrollere og deres funksjon i samband
med overvåking av bilens funksjoner, informasjonspanel og varslingsanlegg.
De skal kunne vedlikeholde slikt utstyr Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 5a kunne forklare prinsippene som gjelder for system for overvåking og varsling av dører, lys og alle typer nivåkontroller i et kjøretøy og kunne forklare hvordan dette systemet er bygd opp 5b kunne beskrive kjøretøyets varslingsorgan ved uautorisert bruk og kunne forklare hvordan dette systemet er bygd opp og fungerer 5c kunne montere informasjonspanel, overvåkingsanlegg og alarmanlegg 5d kunne utføre målinger, vurdere feilkilder og reparere overvåkings- og alarmanlegg for kjøretøy 2.12 Radiokommunikasjonssystemer Mål 1 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om mobiltelefonsystemer og lukkede radio-nett som er i drift i
Norge og som er vanlige på det internasjonale marked. De skal kunne
vedlikeholde enkeltenheter og komplette anlegg Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 1a kunne gjøre
rede for hvordan offentlige og private mobiltelefonsystemer er bygd
opp 1b kunne
forklare hvordan de mest aktuelle systemene innen lukkede
VHF/UHF-radiosambandsnett fungerer 1c kunne gjøre
rede for hvordan enkeltenhetene som inngår i et lukket
VHF/UHF-radiosambandsnett er bygd opp og fungerer 1d kunne
beskrive oppbygningen av og virkemåten til batteri og ladeutstyr for
landmobil kommunikasjon 1e kunne velge instrumentering, utføre rasjonelle målinger av signal og driftsforhold og kunne foreta nødvendig service Mål 2 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om komplette satellitt- og radiostasjoner. De skal kunne
montere komplette stasjoner, kople opp og sette i drift enkeltenheter til
et sammensatt system. De skal kunne vedlikeholde slike stasjoner Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 2a kunne tegne blokkskjema til satellitt- og radiostasjoner og kunne forklare prinsippene som gjelder for overføring av tele- og datasignal via satellitt 2b kunne gjøre rede for oppbygningen av en komplett MF/HF skipsstasjon med sender, mottaker, antenneanlegg, DSC, radioteleks og kraftforsyning 2c kunne gjøre rede for oppbygningen av en komplett maritim VHF-stasjon med sender, mottaker, kontrollenhet, kraftforsyning, antenneanlegg og DSC 2d kunne gjøre rede for den prinsippielle virkemåten til Inmarsatsystemet og delsystem for Inmarsat 2e kunne gjøre
rede for hvordan aktuelle elektroniske navigasjonsinstrumenter
fungerer 2f kunne
gjøre rede for hvordan overføringsstandarder for kommunikasjon mellom
navigasjons- og kommunikasjonsutstyr fungerer 2g kunne utføre montering og service på enkeltenheter og sammenkoplede system Mål 3 Lærlingene/elevene skal kunne utføre
installasjon av programmer og kunne konfigurere systemer for
datakommunikasjon i tilknytning til lokale datanett og landmobil- og
maritim radiokommunikasjon. De skal kunne vedlikeholde
datakommunikasjonsutstyr Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 3a kunne gjøre rede for bruk av datakommunikasjon i tilknytning til landmobil- og maritim radiokommunikasjon 3b kunne gjøre rede for de mest brukte standarder, grensesnitt, protokoller og dataprogram som brukes ved lokale datanett og landmobil- og maritim radiokommunikasjon 3c kunne installere programmer og konfigurere systemer for datakommunikasjon i tilknytning til lokale datanett og landmobil- og maritim radiokommunikasjon 3d kunne utføre installasjon av og service på datakommunikasjonsutstyr for landmobil- og maritim radiokommunikasjon 2.13 Maritime elektroniske systemer Mål 1 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om skipsradaranlegg. De skal kunne vedlikeholde en komplett
skipsradarinstallasjon Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 1a kunne tegne blokkskjema og kunne forklare hvordan radar og radaranlegg fungerer 1b kunne gjøre rede for oppbygningen av og virkemåten til f.eks. sender, mottaker, kontrollenhet og kraftforsyning i en komplett skipsradar 1c kunne stille inn ulike brukerparametre og forstå deres innvirkning på bildepresentasjonen 1d kunne lokalisere feil ved hjelp av observasjoner og målinger og kunne utbedre feilene 1e kunne
utføre montering og service på enkelte enheter og komplette anlegg Mål 2 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om sonar- og ekkoloddsystemer. De skal kunne vedlikehole et
komplett sonar- og ekkoloddsystem Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 2a kunne gjøre rede for grunnleggende prinsipper som gjelder for hydroakustikk 2b kunne tegne blokkskjema og kunne beskrive hvordan et komplett sonar- og ekkoloddsystem er bygd opp og fungerer 2c kunne måle frekvens, pulslengde, pulsrepetisjonsfrekvens og effekt for sendere 2d kunne måle følsomhet og båndbredde for mottakere 2e kunne måle svingeimpedans og isolasjonsmotstand 2f kunne lokalisere feil på enkle sonar- og ekkoloddanlegg ved hjelp av observasjon og målinger og kunne utbedre feilene Mål 3 Lærlingene/elevene skal ha gode
kunnskaper om ulike elektroniske navigasjonssystemer. De skal kunne
vedlikeholde enheter og integrerte systemer Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 3a kunne tegne blokkskjema og kunne forklare virkemåten til komplette elektroniske navigasjons-systemer 3b kunne bruke automatiske feilsøkingprogrammer for navigasjonsinstrumenter 3c kunne forklare virkemåten til hyperbelnavigasjonssystemer 3d kunne gjøre rede for hvordan en gyro fungerer 3e kunne gjøre rede for hvordan en autopilot fungerer 3f kunne gjøre rede for hvordan aktuelle log-typer fungerer 3g kunne installere og sette i drift enkle systemer og kunne kople sammen enheter til intergrerte systemer 3h kunne lokalisere defekte enheter og moduler og kunne foreta nødvendige utskiftninger i integrerte navigasjonsanlegg Mål 4 Lærlingene/elevene skal ha
grunnleggende kunnskaper om skipsradiostasjoner. De skal kunne montere
komplette stasjoner Hovedmomenter Lærlingene/elevene skal 4a kjenne til prinsippene som gjelder for en MF/HF skipsstasjon med sender, mottaker, antenneanlegg, DSC, radioteleks og kraftforsyning 4b kjenne til virkemåten til en komplett maritim VHF-stasjon med sender, mottaker, kontrollenhet, kraftforsyning, antenneanlegg og DSC 4c kjenne til hvordan Inmarsat og aktuelle satelitterminaler fungerer 4d kunne kople opp og sette i drift enkeltenheter til et sammensatt kommunikasjonssystem
Kapittel 3: Vurdering 3.1 Hvorfor vurdering? Formålet med vurdering er å sikre en nasjonal standard i opplæringen, slik at vi får et godt og likeverdig opplæringstilbud for alle. Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen vurderes i lys av de mål som er formulert i læreplanen. Vurderingen vil ha ulike formål, bl.a. å informere lærlingen/eleven, foresatte, veileder og opplæringssted i arbeidet fram mot et læringsmål, om hvor langt lærlingen/eleven er kommet i utvikling mot en kompetanse å veilede, motivere og utvikle lærlingen/eleven å motivere veilederen til kontinuerlig å vurdere sin undervisningspraksis å informere samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner om hvilken kompetanse lærlingen/eleven har oppnådd 3.2 Hva skal vurderes? Målene for opplæringen slik de er fastsatt i kapittel 2 i denne læreplanen, både de felles målene i kapittel 2.1 og de fagspesifikke målene i kapitlet danner utgangspunkt for vurderingen. Det er lærlingens/elevens helhetlige kompetanse som skal vurderes, slik den er beskrevet i opplæringens mål. Vurderingen av lærlingene/elevene skal vise i hvilken grad de har nådd målene i læreplanen. 3.3 Hvordan skal vurderingen skje? Det skilles mellom to hovedtyper av vurdering: Vurdering underveis. Avsluttende vurdering. Vurdering underveis er en vurdering som gjøres av lærlingen/eleven og lærebedriften/skolen i samarbeid. Vurderingen skal ta utgangspunkt i lærlingens/elevens kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det er lærebedriftens/skolens ansvar å sørge for at lærlingen/eleven får en allsidig opplæring i henhold til læreplanen. For å legge forholdene til rette for en best mulig opplæring skal det benyttes opplæringsbok. Avsluttende vurdering kommer til uttrykk gjennom fagprøve. Grunnlaget for å kunne meldes til fagprøve er gitt i forskrift og egne skriv fra departementet. Departementet vil utarbeide egne retningslinjer for gjennomføring av fagprøve. Vedlegg 1 Moduler i opplæringen for serviceelektronikerfaget 1.1 Felles moduler
Lærlingen/eleven får opplæring i forhold til læreplanens mål og hovedmomenter. Innlæring av teoretiske kunnskaper bør i størst mulig grad skje i tilknytning til praktiske arbeidsoppgaver. 1.2 Moduler til valg
Lærlingen/eleven får opplæring i forhold til læreplanens mål og hovedmomenter. Innlæring av teoretiske kunnskaper bør i størst mulig grad skje i tilknytning til praktiske arbeidsoppgaver.
Lærlingen/eleven får opplæring i forhold til læreplanens mål og hovedmomenter. Innlæring av teoretiske kunnskaper bør i størst mulig grad skje i tilknytning til praktiske arbeidsoppgaver.
Lærlingen/eleven får opplæring i forhold til læreplanens mål og hovedmomenter. Innlæring av teoretiske kunnskaper bør i størst mulig grad skje i tilknytning til praktiske arbeidsoppgaver.
Lærlingen/eleven får opplæring i forhold til læreplanens mål og hovedmomenter. Innlæring av teoretiske kunnskaper bør i størst mulig grad skje i tilknytning til praktiske arbeidsoppgaver.
Lærlingen/eleven får opplæring i forhold til læreplanens mål og hovedmomenter. Innlæring av teoretiske kunnskaper bør i størst mulig grad skje i tilknytning til praktiske arbeidsoppgaver.
Lærlingen/eleven får opplæring i forhold til læreplanens mål og hovedmomenter. Innlæring av teoretiske kunnskaper bør i størst mulig grad skje i tilknytning til praktiske arbeidsoppgaver.
Lærlingen/eleven får opplæring i forhold til læreplanens mål og hovedmomenter. Innlæring av teoretiske kunnskaper bør i størst mulig grad skje i tilknytning til praktiske arbeidsoppgaver.
Lærlingen/eleven får opplæring i forhold til læreplanens mål og hovedmomenter. Innlæring av teoretiske kunnskaper bør i størst mulig grad skje i tilknytning til praktiske arbeidsoppgaver. |